Den fødte programleder

Line Andersen anser seg selv som lite kreativ, bortsett fra når det gjelder å skape god TV – derimot, det kan hun, og det til fingerspissene

HVIS DU FÅR ANLEDNING TIL Å JOBBE MED LINE – DA FÅR DU GARANTERT VERDENS BESTE RESULTAT

Som leder for Hurum Sjakklubb, eller en sjakklubb generelt, kan man umulig komme utenom å si noe om Line Andersen, og hva hun har betydd for sjakken og sjakkinteressen i Norge; det var tross alt Line som var med på å gjøre sjakk til en folkesport. –

Heldige er dem som får jobbe med Line, og heldige er dem som er i hennes vennekrets. Selv har jeg vært så heldig å få jobbe med Line, riktignok ikke med sjakk, men rent organisatorisk, noe som ga de aller beste resultatene

En av Lines mange styrker, er hennes evne til å spre humør, både innad i studio, til våre seere og, ikke minst, når hun befinner seg i intervjusonene (eller mixed-zone som det heter på det internasjonale mediespråket)

SJAKKDRONNING OG KAPTEIN PÅ SKUTA

Line Andersen – nærmere fasit på programlederrollen, kommer du ikke.

I 2013 gjorde NRK noe de virkelig skal være stolte av: de inntok rollen både som pionér og pilot. Som aller første TV-kanal, nasjonalt eller internasjonalt, skulle det være direkteoverføring av sjakk-VM. Mye av dette, for ikke å si alt, skyldtes selvsagt vår egen sjakkonge, Magnus Carlsen – den ubestridte ener på verdensrankingen.

Men dette handlet om mye mer enn Magnus Carlsen, det handlet å gjøre kanskje det mest dødfødte prosjektet av alle, opp mot åtte timer sjakk på TV, som skulle fange så mange TV-seere som mulig. I utgangspunktet omtrent like dødfødt som å finne viltvoksende bringebær på den kaldeste vinterdag i februar.

Jeg visste ikke så mye om Line Andersen før den tid, annet enn at min far og jeg hadde snakket om – òg konkludert – at hun var den aller fremste programlederen vi hadde (i ordet VI, ligger samtlige norske TV-kanaler). Men, kanskje, gjensto fremdeles den virkelige ilddåpen – som hun nå hadde foran seg.

For å gjøre en lang historie særdeles kort, Line Andersen besto denne med glans. Like bautastødig som steinene ved Stonehenge, fra første sending 09. november 2013 – og så lenge hun fikk holde på i statskanalen – fanget hun det norske folks sjakkinteresse – og her snakker vi om mange, mange flere enn dem som hadde denne interessen i utgangspunktet; nerdene om du vil.

Og med seg i teamet hadde hun fått et spisset a-lag, et a-lag som ble sjakkens svar på den berømte russiske Makarov-rekka, som herjet på 70- og 80-tallet – og dét kun med fire på laget (se egen beskrivelse av de tre andre, under hver sin navngitte fane)

I den grad man skal bruke ordet fenomen, og for all del, ikke sløse med begrepet, må man tillate seg å si: Line Andersen er et programlederfenomen – et funn for enhver TV-kanal!

I fare for å havne i klisjeenes rekker, utøver jeg allikevel den språklige risiko dette måtte være, men denne fantastiske damen av en programleder, er det jeg vil kalle både en rollemodell og oppskrift i journalist- og programlederyrket. Hørte jeg hel ved! Det bør i det minste nevnes!

LINE FYLTE SITT OPPDRAG FOR NRK

Da Line takket ja til programlederjobben for NRK, hadde hun sagt til et oppdrag. Og det å si ja til et programlederoppdrag, innenfor en sport du kan lite eller ingenting om, rent faglig, da befinner du deg i utgangspunktet utenfor komfortsonene.

Men, og dette er viktig, Line kan TV, hun kjenner dette mediet og hvordan man jobber med dette, like godt som hun kjenner snarveiene på Bøler. Dette er selvsagt en meget solid fordel, men dette, isolert sett, holder ikke i seg selv. Av den grunn at du jobbe med et konsept, og da snakker jeg om den faglige biten, som du vet veldig lite om.

Vel, alt dette er historie. Line fullførte oppdraget, til tjue i stil, eller seks på terningen, takket være en grundighet som få kan vise til, og, sånn sett Line (nå snakker jeg i andreperson), dannet du grunnlaget også for det som vises på fjernsynet også i 2022.

Line Andersen, som ikke lenger er å finne i NRK, kan alltid gå med hevet hode, hun bør vite, noe jeg også tror hun gjør, at sjakk på riksdekkende TV kanskje aldri hadde blitt vist, i hvert fall ikke på et så høyt nivå – og da mener jeg med TV som formidlingskanal – hvis ikke akkurat hun, asfaltjenta fra Bøler, hadde sagt ja til dette oppdraget.